Mektige Nordkvaløya

Nordkvaløya er ei øy fem mil nord for Tromsø uten fastboende, vei eller båtforbindelse. Frem til 60-tallet bodde folk spredt rundt i vikene, og i dag blir noen av husene brukt til fritidsboliger. Her slår dønningene fra storhavet inn i rullesteinene, man kan finne kvalbein etter stranda kvaler i fjøra, ørnene sirkler rundt toppene, her er bratte klipper og lange hvite strender. 

Tromsø jeger- og fiskeforening har ei lita hytte på øya, midt mellom et fiskevann og havet. For å komme oss ut booka vi RIB-transport med Mathias - ungenes nye helt. Vi fikk låne en liten båt vi kunne dra på sjøen i på stille dager, og med mektige topper, hvite strender, fiskevann og havet rett utenfor hyttedøra, var det lett å fylle dagene.

På havet fikk ungene kjøre båt med motor, og dratt opp eventyrets største fisker: to torsk på over to kilo. På telttur til Vikavatnan fikk vi fine ørret, sol og stranddag i Fuglebergvika. Det var også gøy å vade over elva - det har vi sett at Lars Monsen gjør. På topptur til Litletinden fikk vi spektakulær utsikt over øya, havet og naboøyene helt inn til Lyngen. Vi har fylt på med blåbær fra fjellsidene, og leita etter oteren som lager ganger opp fra havet. 

Elleve dager på Nordkvaløya gikk fort, og det ble hjemtur før vi hadde planlagt. Vi hadde gleda oss til å jakte rype, gå på flere topper og fiske storfisk i havet, men når bestefar er syk og nærmeste familie trenger hjelp, er det ikke gøy å være langt borte. Troms og Finnmark skal få besøk av denne vestlandsgjengen senere.

Sanking i Steigen

Steigen er kjent for utallige vakre strender og spektakulære topper. Vi ble bergtatt straks vi kom hit - Dette er noe annet enn haugene og knausene hjemme (om vi har aldri så fine strender). 

Vi hadde leid et helt hus, og ikke bare et vilkårlig hus, men et veldig koselig et, som er nesten 200 år gammelt. Mormor kom med hurtigbåten, og alt lå til rette for skikkelig fine fjellturer - unntatt været: Det har regnet hele uka mens vi har vært her, og skyene har stort sett gjemt hver eneste topp.

Da var det flaks at vi har funnet store mengder kantarell, bringebær, blåbær og tyttebær. Vi har stått med rumpa i været mellom busker og kratt inni skogen, hver eneste dag. Mormor er over gjennomsnittet effektiv både i sanking og rensing (i tillegg til baking og oppvask), så vi har spist mildt sagt godt.

«Jeg vil være her tre uker til, for her har de butikk med ostepop!»

Om det regner eller blåser - gutta bader hver dag, og Brennviksanden har levert! Flyndrene bader sammen med dem, havørna kretser over strendene og oteren har også lurt seg forbi.

Mellom regnbygene har vi rukket å klatre i baris og vandre i grotta på Norskot, spille fotball i ballbingene i Leines og Leinesfjord, se Lofotveggen, gå til Skarbua med friluftsgruppa i idrettslaget, fiske sei og makrell - og legge igjen mange tusen i de lokale coopbutikkene.

Neste gang skal vi til Bøsanden og Mjeldberget, gå Dronningruta, padle kajakk og gå på Stortinden. 

Fiskebonanza i Børgefjell

Vi har opplevd et fiske vi aldri før har vært i nærheten av, eller tør å håpe på igjen. Vi syntes vi hadde gjort det stort med seks ørret i Jotunheimen - i Børgefjell telte vi åttini fine eksemplarer! Knallrøde i kjøttet, og som regel 600-700 gram. Vi har fått drillet både håving, sløying og filetering - det er ikke krise om vi mister noen gram. Ungene har også utvikla retten «fiskechips»: tørrsteik fileter i panna og hakk opp i små biter. Tilsett masse smør, salt og sitronpepper - og nyt!

Mot slutten ble vi faktisk så metta av ørret til frokost, middag og kvelds, at vi roa ned på fiskinga. Det er da flere ting man kan gjøre i Børgefjell: Vi har rodd til fine strender på Orvatnet, besteget flere fjell i nærheten, fyrt bål, gutta bader hver dag, vi har plukket blåbær, multer og kantarell. Værgudene har levert store menger regn og rundt ti grader, så vi har også lest, spilt og tørka klær i hytta.

Børgefjell nasjonalpark ligger på grensa mellom Trøndelag, Nordland og Sverige, og er et av Norges mest uberørte villmarksområder. Her er ingen turistforeningshytter, merka stier eller via ferrataer. De fleste som går inn her, har telt i sekken og følger dyretråkkene innover. En håndfull enkle hytter er derimot til utleie. Vi leide den ene delen av Røyrvik fjellstyrets hytte på Orvatnet. Den første halvannen uka bodde Sigmund, Anne og gutta, og så tante og Tim i den andre delen av hytta. Det er ingen selvfølge at noen gidder å dra helt fra Karmøy for å fiske med oss i kalde trønderfjell.

Utenom de som leide hytta, traff vi bare på fem folk i fjellet. Naboene våre var silandmora med sine fire halvstore andunger, lirypene borti myra, kongeørna på vestsida, reinsdyra på ryggene i horisonten, rugdene og myggen rundt dørene.

Den som en gang har fått oppleve denne mektige og i stor grad urørte fjellheimen, vil for alltid bære på en lengsel om å vende tilbake.»

Sommer i Femundsmarka

To uker i Femundsmarka gikk fort! Planen var å få masse fisk, kanskje se noen kule dyr, og finne roen i den åpne furuskogen. Vi fikk ei stor gjedde, 8 små abbor og én harr. Fiskene var ikke helt jevnt fordelt på fiskerne. Silje har for eksempel et sesongkort i Femundsmarka - og ikke så mye som et napp. Det var likevel gøy å smake tre nye fiskesorter, og lande på at vi liker best den vi pleier å fiske: Ørret skal det finnes mer av i Muggavassdraget, så vi tok en dagstur til Muggas utløp i Nordvika, men det var rimelig dødt fiske i varmen.

Selv om vi verken så bjørn eller elg, fikk vi likevel sett andre kule dyr. Utenom tre nye fiskesorter, gikk reinsdyrene daglig gjennom hyttetunet, to mus pilte mellom vedskjulet og hytta, og gutta så både fiskeørn, tiur og lavskrike.

Vi ble advart mot uendelige mengder klegg, knott og mygg, så vi ble positivt overraska over at det ikke var svart rundt oss hele tida. 

Vi har hatt besøk av Isaline, Siljes vertsmor fra Sveits, og av tante Ingvild. De har bidratt med store mengder sjokolade, godt humør, franske gloser, UNO-tålmodighet, Ligrettoengasjement, og fotballkamper på en dekningshaug uti myggen (tante Ingvild).